Spørretjeneste på dinutvei.no

Spørsmål besvares av dinutvei.no, en nasjonal veiviser ved vold og overgrep. Dinutvei.no er ikke en del av politiet, men svarer på spørsmål om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep.

Gå til spørretjenesten på dinutvei.no:

Er du under 18 år og har spørsmål, kontakt Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Ved akutt fare for liv og helse, ring politiet på 112 eller ambulanse på 113.

Et utvalg av tidligere spørsmål besvart av hvorlite.no

Spørsmålene nedenfor er bearbeidet av redaksjonen til hvorlite.no for å ivareta innsenders anonymitet.

Er det mulig å få voldsalarm uten å anmelde og fortsatt bo med voldsutøver. Har en mann som plutselig blir sint og klikker.

Svar: Hei og takk for at du tok kontakt! Det er ikke krav om at det skal foreligge en anmeldelse for å få tildelt voldsalarm. Den trusselutsatte kan søke om voldsalarm. Alarmen tildeles etter en totalvurdering av søkerens situasjon. Det er med andre ord den lokale politistasjonen/lensmannskontoret der du tar kontakt som etter en helhetsvurdering av din situasjon beslutter om voldsalarm skal tildeles. Dersom man tildeles alarm, tildeles denne for tre måneder av gangen, og trusselbildet avgjør hvorvidt det gis forlengelse.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/ hvorlite.no

Jeg veldig glad for denne kampanjen som setter lys på noe svært viktig. Men hva gjøres i forhold til voldsutøver? Hva slags konsekvenser får det for voldsutøver når han ikke er dømt, men man allikevel vet at han utøver vold? Hvordan blir han holdt under oppsyn, hvordan sikres det at han ikke får mulighet til å skade? Hvorfor må den voldsutsatte legge om hele sitt liv og leve i skjul og frykt, mens den som utøver vold ikke blir tatt? Det føles veldig urettferdig. Kanskje blir det gjort sikkerhetstiltak jeg ikke vet om, men kan dere skrive noe om hvordan dette blir ivaretatt?

Svar: Mange saker der det er mistanke om vold i nære relasjoner, ender det med henleggelse. Det har politiet tatt konsekvensen av og iverksatt SARA, det forebyggende sporet når det gjelder partnervoldsaker. SARA er et vitenskapelig utviklet risikovurderingsverktøy som skal brukes for å heve kvaliteten på politiets håndtering av partnervold. For at man skal kunne håndtere en trusselsak, må en ha gjort en kvalifisert vurdering i forkant. Der en finner at risikoen er høy for ny vold skal politiet følge opp både trusselutsatt og trusselutøver. De kjente beskyttelsestiltakene mobil voldsalarm, besøksforbud, relokalisering, krisesenter osv. er fremdeles aktuelle. Nytt er det at man innfører (uniformert) hjemmebesøk, motivasjonssamtale for begge parter samt samarbeider mye tettere med andre aktører som barnevern, NAV, ATV og familievern osv. Ved å være tettere på, er meningen at man skal ivareta den trusselutsatte bedre og forhåpentligvis forebygge nye forhold. Videre har man også muligheten som ligger i omvendt voldsalarm. Her er det imidlertid krav om at det skal være som del av en dom, men dette er foreløpig relativt nytt.

Eksemplet du nevner om hva politiet gjør dersom en kjent voldsutøver ikke blir dømt, er det ikke enkelt å gi noe entydig svar på. Ofte ser man at den voldsutsatte har bestemt seg for å gi voldsutøver en sjanse til. I andre tilfeller kan det være at æresbegrepet står sterkt, og den voldsutsatte får ikke støtte i egen familie. Hver sak må behandles individuelt, men man kommer nok ikke bort fra at prosessen er krevende, og slik systemet har fungert, så vil det for enkelte føles urettferdig. Her vil en kombinasjon av råd og erfaringer gitt fra bistandsadvokat, krisesenter, barnevern og politi kanskje sette den trusselutsatte bedre i stand til å ta de rette valg for seg selv og eventuelle barn.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Etter flere år med trusler og vold har jeg gått fra min kjæreste for siste gang. Jeg har tidligere hatt voldsalarm. Nå er jeg redd for at han skal hevne seg. Han ruser seg, er i et kriminelt miljø og lider antakelig av personlighetsforstyrrelser mulig også andre psykiske lidelser. Fordi jeg flere ganger har gått tilbake til han, er jeg veldig bekymret for at politiet ikke vil ta meg på alvor. Men jeg er veldig redd og jeg trenger all hjelp jeg kan få. Vil politiet nedprioritere meg når jeg ringer?

Svar: Hei og takk for at du tok kontakt! Politiet erfarer ofte at voldsutsatte kvinner går tilbake til voldsutøver. Du har krav på hjelp og beskyttelse uansett. Du skal vite at politiet tar disse sakene alvorlig. Vi tenker at du bør kontakte politiet på nytt og forklare situasjonen. Ring gjerne familievoldskoordinatoren i ditt politidistrikt og avtal på forhånd en samtale med de som jobber med dette fagfeltet. Ikke legg skjul på noe og vær åpen med det du sier at du har gått tilbake til han tidligere. Nøl ikke med å be om hjelp! Dersom det skjer en akuttsituasjon, ringer du 112, politiets nødtelefon.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Jeg er en ung jente som nylig har kommet meg ut av et psykisk og noe fysisk voldelig forhold. Forholdet varte i fire år. Jeg har gått til psykolog og familievernkontoret (i samarbeid med ATV). Etter bruddet har jeg vært både hos krisesenteret og familievernkontoret. Jeg lurer litt på etterreaksjonene og hvordan man skal komme seg videre? Rett etter bruddet var jeg i et slags overlevelsesmodus, mens nå kommer alle de psykiske og fysiske reaksjonene. Blant annet mareritt, utmattelse, redsel og bekymringer, ensomhet, hjelpeløshet osv.

Svar: Vi synes det er flott at du har kommet deg ut av et voldelig forhold, og det i ung alder. Det er ofte vanskelig å se at man bør komme seg ut, og om man ser det, er det ofte vanskelig å faktisk gjennomføre bruddet. Behovet for tilknytning til et annet menneske sitter dypt, og vi ser igjen og igjen at det kan være vanskelig å stå for valget i en forvirrende bruddfase. Både du og din tidligere partner har oppsøkt hjelp. Det er også veldig positivt.

Så til det du sliter med. Etterreaksjoner etter et brudd i et voldelig forhold er ikke politiets hovedfelt, men det du forteller om høres likevel kjent ut. Kroppen har vært i overlevelsesmodus, som du sier, og så når man endelig er trygg kommer alle minner, reaksjoner, gjenopplevelser av det man har opplevd. Du er trygg, men det kjennes kanskje ikke slik ut. I tillegg kommer ensomheten. I det voldelige forholdet hadde man i det minste noen. Å bearbeide dette tar tid. Vi vil på det sterkeste oppfordre deg til å fortsette i samtaletimene og til å bruke de til å fortelle om det du nevner her: mareritt, utmattelse, redsel, bekymringer, ensomhet, hjelpeløshet. Å investere tid og krefter i bearbeidingen av dette, kan også tenkes å være til hjelp for å finne noen du kan inngå i en tryggere relasjon med i fremtiden – en relasjon uten vold.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Jeg har trukket meg unna en tidligere venn fordi hun ikke er snill. Etter dette sprer hun løgner og truer meg. Hun har anmeldt meg og truet meg med juling. Saken ble henlagt og oversendt konfliktråd. Hun er manipulerende og sjarmerende, og jeg er redd for ikke å bli trodd. De som kjenner meg, tror meg. Jeg føler meg utrygg. Jeg har lyst til å anmelde henne for trussel om juling, ærekrenkelse og falsk anmeldelse. Er det lurt eller blir det bare ennå mer bråk?

Svar: Dette høres stressende ut, og det er forståelig at du føler deg utrygg. Du forteller at saken har vært innom konfliktrådet. For mange er konfliktrådet et godt alternativ eller supplement til rettsvesenet. Ikke alle saker egner seg for, eller finner sin løsning under, en etterforskning og eventuell rettssak. For noen er konfliktrådet da et egnet sted for å «finne en løsning». Dette trenger ikke å bety «bli venner» eller «si unnskyld», men kan for eksempel være å inngå en avtale om å slutte å kontakte hverandre og om hvordan begge parter skal håndtere det dersom man møter hverandre tilfeldig. Men dette har du forsøkt, uten at det hjalp. Du sier du er redd og at du opplever å bli truet med juling. I tillegg opplever du å ha blitt anmeldt falskt. Dette kan være en politisak. Opplever du deg utrygg i forbindelse med trusler om vold oppfordrer vi deg til å oppsøke politiet og snakke om dette. Si at du trenger råd om det er hensiktsmessig å anmelde, og fortell om din situasjon. En etterforskning handler om hva som kan bevises. Politiet skal ikke velge noen side basert på hvem som er mest sjarmerende. Samtidig er det slik at en etterforskning krever bevis, og ett mulig utfall av din anmeldelse kan være at saken blir henlagt. Men det vet man ikke før man anmelder. Og uansett; har du blitt truet og går med en reell følelse av utrygghet er det en politioppgave, bevis eller ei, å gi råd eller hjelpe på annen måte. Du spør om det da blir enda mer bråk. Det skal ikke være slik at man blir truet eller utsatt for hevnaksjoner for å kontakte politiet. Det er noe som tas alvorlig. Fortell politiet det, dersom dette er noe du frykter.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Hva skal til av nye bevis for å få en sak gjenopptatt? Kan man klage på en henleggelse etter at fristen på tre uker er gått ut, hvis man mener saken er for dårlig etterforsket?

Svar: Hei, og takk for at du tok kontakt. For at en henlagt sak skal bli gjenopptatt så kreves det at det fremkommer nye opplysninger av betydning. I utgangspunktet så er klagefristen ganske streng og saker som ikke blir påklaget inne fristen blir som regel ikke realitetsbehandlet. Men reglen er ikke absolutt, da det kan være ulike årsaker til at fristen ikke er overholdt, da vil det bli en konkret vurdering.

Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Dersom du mener at du har nye opplysninger av betydning, så kan du kontakte politiet som henla saken. De kan da selv gjenoppta saken. Dersom politiet mener at opplysningene ikke er av betydning, så kan du gå videre og henvende deg til gjenopptakelseskommisjonen.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Jeg ble utsatt for ulike former for vold av min tidligere kjæreste. Jeg kom meg unna etter noen år sammen, men sliter fortsatt med enkelte ting. Er det for sent å melde det siden det er en stund siden?

Svar: Nei, det er ikke for sendt å melde i fra til politiet om det du har opplevd. Dersom du ønsker å anmelde, tar du kontakt med nærmeste politistasjon på telefon 02800. Du kan avtale tidspunkt på forhånd med en etterforsker. Når du møter til avtalen, kan du ha med deg en støtteperson, men denne personen bør ikke være vitne i saken. Dersom du er usikker på om du vil anmelde så kan du ha rett til 3 timer gratis konsultasjon hos en bistandsadvokat som kan gi deg mer konkrete råd etter å ha hørt din historie. Du finner lenke på nettsiden til bistandsadvokater. Hjelpetjenestene.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Jeg blir utsatt for det jeg antar er psykiske overgrep. Min partner snakker veldig stygt til meg hele tiden, og går fra å være veldig god til et monster i neste øyeblikk. Hun kaller meg stygge ting, hun ødelegger ting når hun har raserianfall, lager bråk når jeg vil treff familie eller venner, så jeg holder meg unna. Vi har liten datter sammen. Min partner virker tom for empati og omsorg. Jeg tør ikke lenger å krangle fordi jeg er redd for at det går utover vår datter.

Svar: Det er viktig at du oppsøker hjelp både for deg selv og din datter. Det er vanlig at det oppstår store og små utfordringer i parforholdet, men ofte går ikke slike ting over av seg selv. Dere kan få hjelp ved familievernkontorene. Par med barn og unge blir prioritert. De tilbyr samtaler for gifte, samboende og særboende par av likt eller ulikt kjønn. Ditt lokale familievernkontor finner du på denne linken: http://www.bufdir.no/Familie/Hjelp_til_parforholdet_og_familien/Parterapi/

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Kan man anmelde en forelder for vold når det har gått flere år siden hendelsene? Offeret var et barn (under 16) og ble utsatt for vold av sin stefar.

Svar: Svaret på ditt spørsmål er JA. Du kan i utgangspunktet anmelde hva du selv ønsker. Politiet plikter å ta imot din anmeldelse. Etter at anmeldelsen er inngitt så vil det bli vurdert om det som har skjedd er straffbart og om saken kan være foreldet. Dersom du ønsker å anmelde så er vårt råd at du kontakter ditt lokale politi og avtaler en dag for å avgi din forklaring.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Hei. Dere snakker mye om vold, og fysisk vold. Men hvor finner jeg noen å snakke med om psykisk vold? Dere skriver ingenting om dette, og jeg selv visste ikke at jeg var i et sånt forhold før jeg kom meg ut av det og en psykolog fortalte meg det. Jeg hadde aldri hørt om det før. Skulle gjerne hatt noe mer info om det.

Svar: Takk for tilbakemeldinger. Når vi i kampanjen bruker begrepet «vold» så mener vi også psykisk vold (se på hvorlite.no og trykk på «Hva er vold»). Likevel er det forståelig om du ønsker å vite mer om dette, fordi du har rett; psykisk vold er et kjempeviktig tema. Den kan for eksempel ta form av stadige nedgraderende utsagn, trusler eller kontrollerende oppførsel og sjalusi. Gradvis kan det bli mer og mer av dette i et forhold. Den som utsettes lever ofte i frykt og kan etter hvert begynne å tro på det som sies. Dette igjen kan føre til at man isoleres, blir generelt engstelig, og får dårligere selvfølelse. Mange voldsutsatte sier at det er den psykiske volden som er verst. I tillegg til å være skadelig i seg selv kan den psykiske volden være et faresignal om framtidig fysisk vold. Dette gjelder særlig når det er mye sjalusi og kontrollering med i bildet.

Du sier at du har levd med dette, men at du kom deg ut av det. Det er godt å høre. Du spør hvor du finner noen å snakke med om psykisk vold. Hvis dette er noe du ønsker mer kunnskap om kan du lese boken «Meningen med volden», av Per Isdal. Hvis det du mener er at du ønsker å få bearbeidet dine opplevelser med dette, kan det å oppsøke psykolog være en mulighet. Du kan også ringe gratis til støttetelefonen og få råd 800 40 008, se også www.stottetelefon.no. Der kan du også få råd dersom du vurderer å anmelde det du har opplevd.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Jeg sliter med å bli lett sjalu, grunnet tidligere erfaringer, selv når jeg vet selv at det ikke er noen grunn for å bli det. Dette resulterer i at partner tenker nøye over alt h*n sier og gjør, og blir redd for å gjøre eller si noe galt. Uten at jeg ønsker det selv, kan jeg ofte snakke nedlatende og mindreverdig til partner. Dette plager meg fælt og jeg ønsker å forandre meg for at partner skal føle seg trygg på seg selv og i forholdet. Hva kan jeg gjøre?

Svar: Hei! Det er veldig bra at du ønsker å ta tak i dette. Du nevner hvordan partner opplever dette, blant annet ved at h*n blir ufri og engstelig. Dette er opplevelser mange partnere forteller at de har når den andre parten er sjalu og/eller ofte blir oppfarende og snakker nedlatende. Faktisk er det mange tidligere voldsutsatte som ser tilbake på hva de opplevde og forteller at den psykiske volden var det verste.

Etter hvordan du formulerer deg, så virker det som om du både ser selv hva du gjør, du ser hva det gjør med partner og du har innsett at det er en kobling mellom sjalusi og hvordan du snakker til din partner. Det er et første skritt. Så kan det ofte være veldig vanskelig «bare å skjerpe seg». Det høres ut som om du har prøvd det. Koblingen mellom sjalusi og sinne er vanlig, og en god del oppsøker hjelp for å gjøre noe med dette. Mange får god hjelp. Du sier også sier at dette er noe som plager deg fælt, og det faktum at du henvender deg og vil forandre deg tyder på at du er motivert til å ta tak i dette. Fra vår kjennskap til de som tilbyr behandling av voldsutøvere, vet vi at dette er et svært godt utgangspunkt for å gå i behandling og gjøre noe med eget reaksjonsmønster. Man trenger ikke har brukt fysisk vold for å få hjelp til å endre seg i et behandlingstilbud, som for eksempel Alternativ til Vold.

Anbefalingen til deg blir å gå på kampanjesiden hvorlite.no, trykke på «Voldsutøver?» og så finne et tilbud som ligger nær der du bor. Selv om du kanskje ikke har brukt fysisk vold er det mange som kan tilby hjelp for at både du og din partner kan føle seg trygg på seg selv og i forholdet.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Jeg har en kompis som er i et forhold med ei jente som er veldig kontrollerende, krenkende og psykisk slem mot han. Han får heller ikke være med venner alene og ikke snakke med venninnen på verken skole eller jobbsammenheng. Jeg lurer på hvilken stilling jeg skal ta til det, og om jeg har noen mulighet til å si ifra til noen?

Svar: Det er bra at du bryr deg om vennene dine. Basert på det lille du sier, kan det høres ut som om sjalusi er et tema her. Dette kan få mange ulike konsekvenser, blant annet kontrollatferd («avhør» om hvor man har vært, sjekking av den andres telefon og e-post) og ulike typer krenkende atferd (nedverdigende tilsnakk, brå sinnereaksjoner). Mange opplever dette svært vanskelig, blir engstelige og begynner kanskje å tro på det man får høre med de konsekvenser det kan ha for selvfølelse og livskvalitet. Noen ganger blandes dette også med fysisk vold. Det er ofte ekstra skambelagt å snakke om dette for menn. Det høres ikke ut som om du tror han blir utsatt for fysisk vold. Skulle du tro det bør du varsle politiet, for å sørge for at hans sikkerhet blir ivaretatt (direktenummer 02800, hvis det ikke er nødsfall).

En mulighet kan være å snakke med kompisen din om hvordan han har det, og hva han tenker om framtiden. Hvis det er mye av den atferden du beskriver, ser man ofte at det ikke går over av seg selv. Er det aktuelt for ham å oppsøke hjelp, ev. at snakker med partneren sin om hun skal få hjelp, eller begge to sammen? Hvis du selv ønsker å lære mer om psykisk vold kan du vi anbefale boken «Meningen med volden», skrevet av Per Isdal.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no

Hvor farlig kan slik atferd bli? Min mann er overbevist om at jeg har et forhold og ikke er til å stole på, noe som ikke stemmer. Han ønsker å vite hvor jeg er til enhver tid og synes det er mistenkelig at jeg har kode på mobil og PC. Jeg ønsker bare å beholde litt privatliv. Jeg har isolert meg fra venner siden han mener at familien skal prioriteres. Når jeg skal ut med jobb eller venninner blir det ubehagelig med masse spørsmål i for- og etterkant. Gjerne kontrollspørsmål og en forutinntatt holdning om at jeg skal treffe en annen mann. Han har problemer med å sove og spiser dårlig i forkant av slike kvelder. Jeg har tatt hensyn siden jeg elsker ham, men nå som vi har vært sammen i mange år og er etablert trodde jeg naivt at dette ville gå over. Jeg føler sterkt på kroppen at kontrollatferden skader meg, jeg er urolig, anspent og har mistet mye av selvtilliten min. Er dette vold? Hvor ofte går slike situasjoner over til fysisk vold når kontrollatferden har vart i flere år uten vold?

Svar: Du gir en ganske typisk beskrivelse av det vi kan kalle et «kontrollregime» med mye sjalusi, og du stiller gode og viktige spørsmål. Det vi kan si med en gang, er at dersom vold først begynner i forhold som er preget av dette, så er det et stort faresignal. Da skjer det ofte igjen, og du må umiddelbart iverksette tiltak for å ivareta din egen sikkerhet (kontakt politiet – og les i dag flere råd om hvordan du kan ivareta din sikkerhet ved å trykke på «Voldsutsatt» på hvorlite.no.)

Vi har ikke tall på hvor ofte dette går over til fysisk vold, når det har gått flere år uten. Man ser at det kan skje, men også at det i andre tilfeller «kun» fortsetter som psykisk vold. Mange voldsutsatte beskriver i ettertid at den psykiske volden var den verste. Når det gjelder spørsmålet ditt om dette er vold så avhenger svaret litt av hvem du spør. Hvis man ser til lovtekst om hva slags vold som er straffbar, så er det den fysiske volden som mest tydelig er definert som vold. Hvis man derimot spør fagpersoner innen voldsbehandling vil de utvilsomt svare ja på at dette også er vold. De vil kalle det psykisk vold.

Du setter ord på reaksjoner som er svært vanlige når man lever i et forhold som dette – med urolighet, anspenthet og redusert selvfølelse. Isolasjon er også vanlig. Når det nå har vart i mange år, så spørs det om ikke du bør gjøre noe med dette uavhengig av om det forekommer fysisk vold eller ikke. Man ser at det er sjelden at mangeårig «kontrollatferd» og sjalusi som dette går over av seg selv. Du bør fortelle om dette til noen som står deg nær, og du bør vurdere om dere sammen eller bare din partner skal søke hjelp ved familievernkontor, Alternativ til Vold eller andre instanser. Hvis du trykker på «Voldsutsatt» og «Hjelpetjenester» kan du lese mer om tilbudene. Man behøver ikke ha vært utsatt for fysisk vold for å få hjelp. Du skriver ikke om dere har omsorgsansvar for barn. Det er viktig å understreke at barn merker langt mer av konflikter enn voksne ofte tror, og preges mer enn de gir utrykk for. Dersom dere har barn, bør du vurdere å søke hjelp også for barnas skyld.

Med vennlig hilsen
Redaksjonen/hvorlite.no